Det er torsdag kveld, fullmåne, iskaldt og snørikt. I matsalen er kveldsmaten snart over, kjøkkentjenesten i full gang, Elena nyter siste rest av måltidet, og jeg avbryter henne for å ta en prat.
Hvorfor valgte du folkehøgskole og Rødde?
- Jeg måtte ikke begynne på folkehøgskole fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre eller var skolelei. Jeg kunne begynt å studere nå uten de store motivasjonsproblemene. Jeg valgte likevel folkehøgskole fordi jeg tenkte at det var nå det passet hvis jeg skulle gjøre det. Jeg hadde veldig lyst selv, og så ble jo folkehøgskole anbefalt av andre rundt meg. Da jeg skulle velge hvilke skoler jeg skulle søke på, begynte jeg å se på linjer.
Jeg ville reise, helst til Afrika. Da dukket Reis Afrika opp, den så veldig bra og proff ut, og så var det i Trøndelag, nesten Trondheim. Det syntes jeg var passe langt fra Oslo…
Hvordan er livet på Rødde, da? Hva setter du pris på?
-Jeg opplever at vi gjør alt mulig. Det er alltid noen å være med og prate med. Jeg syns det skjer noe hele tiden og lett å finne på forskjellige aktiviteter og folk å gjøre de sammen med. Jeg kjeder meg veldig lite her. Jeg syns at vi blir fort og godt kjent med hverandre. Jeg merker at jeg liker mye forskjellig, og at jeg setter stor pris på miljøet her. Jeg har blitt veldig glad i klassen min. Jeg føler jeg kan henge med de fleste og prater med alle.
Siden du opplever at du kommer godt overens med alle, passer det jo bra at du er elevrådsleder. Hva gjør dere i elevrådet?
-Vi tar opp saker som elevene vil ta opp med skolen, men vi har mest fokus på å få i gang aktiviteter og jobbe med miljøet. Vi har derfor satt i gang fast aktivitet på søndager i gymsalen og der det måtte passe å holde på med aktiviteter. Søndager kan føles litt lange noen ganger, derfor ville vi ha dette fast. Ellers i uka er det jo både fotballturnering, Varme hjerter, torsdagskafe og Happy Friday som stipper og lærere arrangerer.
Vi har fått gjennom småting også, som å få grovere brød, at middagsmenyen legges ut på infoskjermen og fått satt litt mer i system det at vi kan komme med middagsønsker til kjøkkenet.
Elena avslutter med å si at hun er overrasket over hvor fort tiden går og hvor lett det er å bli kjent med folk. -Jeg digger internatlivet og internatleder!
Og dermed fyker hun avgårde for å gå på torsdagskafe, og jeg sier takk for praten!